Hitler – diktatorisk leder

”Er det nødvendig å bruke makt for å bli en god leder?”

Dette er en fortsettelse(del 2) på forrige innlegg som handlet om Hitler og hvordan han kom til makten. I del 2 skal vi gjøre rede for hvordan Hitler klarte å utøve makten. Hvilken form for makt brukte han? Og til slutt en konklusjon. 

Definisjonen jeg nevnte tidligere sier midlertidig ingenting om hvordan Hitler fikk folket til å gjøre noe annet enn det de ellers ville ha gjort. Da brukte han en form for makt som kalles for sanksjonsmakt. Det vil si at man gripe inn mot uønsket atferd. Selv om Hitler hadde flertallet av folket på sin side, var det fremdeles politikere, byborgere og andre politiske partier som var uenige. Da brukte Hitler blant annet maktmidler som vold, truing og tvang. Da makt er brukt på en slik måte, blir ofte resultatet negativt. Personer kan da føle seg uvel i fellesskapet, og bare motvillig vil de gjøre noe til felles beste. (Gjøsund 2011, s 172) 

For å få flere til å slutte seg til nazipartiet ble nazibudskapet spredt gjennom propaganda, særlig blant ungdom, og media. De som ikke lot seg overtale av propagandaen til Hitler, ble enten henrettet, banket opp eller fraktet til tyske konsentrasjonsleirer. Hitler drev med et tyrannisk og brutalt samfunn. (dowswell 2002, s 24)

Hvis vi ser bort ifra makten som var preget av tvang og trusler, klarte Hitler å utøve makten på andre måter. Han hadde en spesiell relasjon med folket og klarte å få dem med på samme tankegang/mål som ham. Lederen hadde ansvar for at det målet det ble jobbet mot, ble nådd. Skulle det skje, måtte Hitler klare å påvirke deltakerne. Hitler brukte da karismatisk autoritet, som kjennetegnes ved at de som ledes, ser på lederen som en som skal og har rett til å lede dem. Slik autoritet har sin legitimasjon i en persons innsikt og evne til å skape lojalitet og lydighet blant dem som ledes. Den karismatiske autoriteten blir også ofte knyttet til lederens talenter og egenskaper, som i dette tilfellet er Hitlers evne til å tale, uttrykke seg. (Gjøsund 2011, s. 174, 180)

Dette er en video som viser hvor dyktig Hitler var til å tale. Videoen viser en tale like ved Reichstag bygningen, mai 1938. 

 Hitler, Adolf: Tale ved Reichstag, 1938 [Video]. Encyclopedia Britannica. Lokalisert14 Februar 2012, fra http://school.eb.co.uk/eb/art-11621

Makten er også avhengig av å være anerkjent og forstått. Dette klarte Hitler med glans. Han antydet belønning om at Tyskland skulle ta seg sammen etter nedgangen i andre verdenskrig, og nok en gang vise nasjonal storhet. Nasjonen var frustrert og mange var arbeidsledige og levde under dårlige levekår. Nasjonen stolte på hvem det skulle være, så lenge det gav en sjanse til å komme seg opp igjen. Dermed fikk Hitler nasjonen til å spille på samme lag som ham og brukte ikke makten til personlige ambisjoner. Hitler var på lag med de andre og viser dem hvor de skulle. Han klarte å få respekt og aksept for å bruke makten og gjennomføre beslutninger.

Som en oppsummering utøvet Hitler makten sin på en brutal og manipulerende måte. Han klarte å påtvinge 

den tyske nasjons vilje til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. Selv om Hitler hadde makten til å gjøre tiltak han ønsket, var makten også avhengig av legitimitet og tillit, noe som Hitler også klarte. Likevel er ledelsen til Hitler avhengig av utøvelse av makt. Vi vil konkludere med at det er umulig å lede uten å bruke noen form for makt. Makt kan enten vinnes eller tapes. En leder må til syvende og sist bruke en form for makt for at en skal være i stand til å lede.  

Hitler, Adolf [Bilde]. Encyclopedia Britannica. Lokalisert 14 Februar 2012, fra  http://school.eb.co.uk/eb/art-84981

Kilder:

Dowswell, P (2002) Hitler. Stavanger. Estess forlag

Gjøsund, P(2011) Psykologi 2. Oslo.Cappelen Damm