Oppsummering/konklusjon

Da avslutter vi oppgaven vår med en liten oppsummering: 

Hitler brukte sin makt på en diktatorisk og tyrannisk måte. Vi kan si med stor sikkerhet at butikksjefen, David, ikke brukte makten på samme måte. Det som er felles med disse to lederne, er at de begge arbeider mot et bestemt mål. Likevel er det en vesentlig forskjell, der Hitler og David ikke hadde samme type makt. Hitler hadde fullmakt, og kunne godkjenne lover og vedtak, og hvordan landet skulle styres. Han brukte makt på en måte som inneholdt trusler, tvang og terror, og tålte ikke noen form for kritikk. Davids makt derimot, er begrenset, og inneholder verken tvang, trusler, terror eller vold. Han mente at makten måtte brukes til å få respekt fra medarbeiderne, og bli godkjent som leder.

Vi kan da konkludere med at alle ledere har et behov for makt, men makten trenger ikke alltid være formell. Noen ganger kan makt vinnes, ved f.eks at en gruppe mennesker respekterer og ser opp til en bestemt person. Makten blir da gitt frivillig, gjennom respekt fra deltakerne. Dette vil vi si er grunnlaget for å få makt, som gjerne brukes til hverdagslige situasjoner. Til syvende og sist er det behov for at lederen har fullmakt, slik at han/hun har siste ordet. 

Da vil vi takke for oss for denne gang, og håper du som leser har blitt litt klokere om hva som ligger i begrepet makt! :)  

Intervju på Rema 1000

For å få en bredere oppfattelse av hvordan makt er nødvendig for å være en god leder, bestemte jeg meg for å ta kontakt med min lokale dagligvarebutikk. Rema 1000 Sunde kom i fjor på andre plass i Postens årlige kundeservice undersøkelse, dette viser jo at de gjør noe riktig! Så, jeg la ut på tur for å få et intervju med David, som sammen med sin bror er butikksjef.

Hvor lenge har du vært sjef her?

-          Jeg var først sjef på den gamle rema’en i 15 år, så flyttet de Rema’en for 7 år siden, og jeg har vert sjef her siden: totalt ca 20 år.

Har du alltid hatt lyst å bli en sjef/leder?

-          Både Ja og Nei. Faren min var kjøpmann, så jeg var med i butikken, så etter hvert som han ble eldre ble det på en måte naturlig å bli sjef.

Hvilke arbeidsoppgaver har du?

-           Jeg er veldig opptatt at selv om jeg er sjef, så er jeg på lik linje med de ansatte! Jeg sitter i kassen, fyller på varer og lignende. Men selvfølgelig har jeg som sjef en del papir arbeid, mail og kampanjer å holde styr på i tillegg.

På hvilken måte gir du arbeidsoppgaver?

-          «Styre med jernhånd, men med silkehanske på» Hard sjef nytter ikke!
Ansetting er svært viktig! Når vi skal ansette er det viktig at de er menneskelige og ærlige,  ser ikke på karakteren. Og det er viktig at de som skal ansettes kommer overens med de som allerede jobber der (Mange som søker stilling hos Rema, får ikke jobben).

Hva gjør du for å opprettholde et godt miljø?

-          Sosiale aktiviter og arrangsjement er viktig. For de ansatte organiseres det Bowling, Sammenkomster/fester og personalmøter.

Hva er trikset for å bli en god leder?

-           Du må like å stå på selv! Og en må tørre å få med seg folk som er bedre enn en selv.

Som sjef, har du en del makt. Hvordan bruker du denne?

-          Føler ikke jeg bruker makt. Prøver å unngå makt. Men jeg må ha siste ordet. Makt er ikke er noe du bruker. Ordet «makt» har en negativ klang, og jeg liker ikke så godt det ordet. Jeg vill heller bruke ordet Respekt.

Kjernen i denne Rema’en er som jeg har forstått en familie. Kan du fortelle litt mer om dette?

-          Det er unikt slik vi har det på Remaen. Det vi har opplevd selv, og fått høre av andre er at de andre som jobber på Rema’en føler de er en del av familien, og det er jo nettopp dette vi prøver å oppnå.

Hvor mye makt har du? Har du en sjef over deg?

-          Jeg er en Fransisetager i Rema1000, som vil si at Rema1000 Norge legger en viss ramme for hvordan ting skal gjøres. Vi kan se for oss at Rema1000Norge lager en fotballbane, å så lenge vi holder oss innenfor den kan vi gjøre hva vi vill, men vi kan ikke gå utenfor. Begrenset makt kan en vel kalle det.

Konklusjon: Man må ha respekt for å være en god leder, og en person som er respektert, vil dermed også ha makt. En lederen bør ikke bruke makten den er gitt. Hvis en leder er respektert, er det ikke nødvendig å komme til det punktet der en må bruke den makten. Dermed mener David at en god leder ikke trenger å bruke makt, men at det er nødvendig å ha makt.

David beskriver makt som noe som er der, men som ikke brukes.

Hitler – diktatorisk leder

”Er det nødvendig å bruke makt for å bli en god leder?”

Dette er en fortsettelse(del 2) på forrige innlegg som handlet om Hitler og hvordan han kom til makten. I del 2 skal vi gjøre rede for hvordan Hitler klarte å utøve makten. Hvilken form for makt brukte han? Og til slutt en konklusjon. 

Definisjonen jeg nevnte tidligere sier midlertidig ingenting om hvordan Hitler fikk folket til å gjøre noe annet enn det de ellers ville ha gjort. Da brukte han en form for makt som kalles for sanksjonsmakt. Det vil si at man gripe inn mot uønsket atferd. Selv om Hitler hadde flertallet av folket på sin side, var det fremdeles politikere, byborgere og andre politiske partier som var uenige. Da brukte Hitler blant annet maktmidler som vold, truing og tvang. Da makt er brukt på en slik måte, blir ofte resultatet negativt. Personer kan da føle seg uvel i fellesskapet, og bare motvillig vil de gjøre noe til felles beste. (Gjøsund 2011, s 172) 

For å få flere til å slutte seg til nazipartiet ble nazibudskapet spredt gjennom propaganda, særlig blant ungdom, og media. De som ikke lot seg overtale av propagandaen til Hitler, ble enten henrettet, banket opp eller fraktet til tyske konsentrasjonsleirer. Hitler drev med et tyrannisk og brutalt samfunn. (dowswell 2002, s 24)

Hvis vi ser bort ifra makten som var preget av tvang og trusler, klarte Hitler å utøve makten på andre måter. Han hadde en spesiell relasjon med folket og klarte å få dem med på samme tankegang/mål som ham. Lederen hadde ansvar for at det målet det ble jobbet mot, ble nådd. Skulle det skje, måtte Hitler klare å påvirke deltakerne. Hitler brukte da karismatisk autoritet, som kjennetegnes ved at de som ledes, ser på lederen som en som skal og har rett til å lede dem. Slik autoritet har sin legitimasjon i en persons innsikt og evne til å skape lojalitet og lydighet blant dem som ledes. Den karismatiske autoriteten blir også ofte knyttet til lederens talenter og egenskaper, som i dette tilfellet er Hitlers evne til å tale, uttrykke seg. (Gjøsund 2011, s. 174, 180)

Dette er en video som viser hvor dyktig Hitler var til å tale. Videoen viser en tale like ved Reichstag bygningen, mai 1938. 

 Hitler, Adolf: Tale ved Reichstag, 1938 [Video]. Encyclopedia Britannica. Lokalisert14 Februar 2012, fra http://school.eb.co.uk/eb/art-11621

Makten er også avhengig av å være anerkjent og forstått. Dette klarte Hitler med glans. Han antydet belønning om at Tyskland skulle ta seg sammen etter nedgangen i andre verdenskrig, og nok en gang vise nasjonal storhet. Nasjonen var frustrert og mange var arbeidsledige og levde under dårlige levekår. Nasjonen stolte på hvem det skulle være, så lenge det gav en sjanse til å komme seg opp igjen. Dermed fikk Hitler nasjonen til å spille på samme lag som ham og brukte ikke makten til personlige ambisjoner. Hitler var på lag med de andre og viser dem hvor de skulle. Han klarte å få respekt og aksept for å bruke makten og gjennomføre beslutninger.

Som en oppsummering utøvet Hitler makten sin på en brutal og manipulerende måte. Han klarte å påtvinge 

den tyske nasjons vilje til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. Selv om Hitler hadde makten til å gjøre tiltak han ønsket, var makten også avhengig av legitimitet og tillit, noe som Hitler også klarte. Likevel er ledelsen til Hitler avhengig av utøvelse av makt. Vi vil konkludere med at det er umulig å lede uten å bruke noen form for makt. Makt kan enten vinnes eller tapes. En leder må til syvende og sist bruke en form for makt for at en skal være i stand til å lede.  

Hitler, Adolf [Bilde]. Encyclopedia Britannica. Lokalisert 14 Februar 2012, fra  http://school.eb.co.uk/eb/art-84981

Kilder:

Dowswell, P (2002) Hitler. Stavanger. Estess forlag

Gjøsund, P(2011) Psykologi 2. Oslo.Cappelen Damm

Hitler – diktatorisk leder

Hitler, Adolf [Bilde]. Encyclopedia Britannica. Lokalisert 13 Februar 2012, fra http://school.eb.co.uk/eb/art-126694

Problemstilling:”Er det nødvendig å bruke makt for å bli en god leder?”

I de neste to innleggene skal vi fortelle litt om begrepet makt og hvordan makt kan utøves. I den forbindelse skal vi ta utgangspunkt i den verdenskjente lederen Adolf Hitler. 

I følgende innlegg skal vi gjøre greie for begrepet makt, generell fakta om Hitler, og til slutt hvordan han kom til makten. 

Makt og ledelse er tett knyttet til hverandre. Det vil alltid være en forskjell på lederen og de andre. Makt er en av de forskjellene. Makt er nødvendig i lederrollen, og ledelse handler blant annet om å utøve makt. Det er mulig å bruke makt for å fremme god ledelse, men det er også mulig å bruke makt diktatorisk og manipulerende. Vi skal ta utgangspunkt i en av verdens verste diktatorer Adolf Hitler, og hvordan han brukte makt i lederrollen.

Adolf Hitler var en mann som mange sent vil glemme. Hitler var en enestående taler, og hadde en utrolig evne til å påvirke andre. Både enkeltmennesker, store folkemengder og en hel nasjon. Han er et godt eksempel på definisjonen: ”A har makt over B i den grad han kan få B til å gjøre noe han ellers ikke ville ha gjort”. (Gjøsund 2011, s 172) I dette tilfellet vil A være Hitler og vet hva som skal gjøres, og ved hjelp av en eller annen form for maktbruk vil han få B, altså folket, til å bestemme seg for å velge ønsket atferd.

Da kommer vi til spørsmålet om hvordan Hitler fikk en hel nasjon til å gjøre noe annet enn det de ellers ville gjort. Hitler så på Tysklands nederlag etter første verdenskrig som et enormt forræderi fra feige politikere som hadde ”dolket dem i ryggen”. I årene som fulgte etter krigen, bygget det seg et stort hat og sinne blant den tyske nasjonen, og ikke minst Hitler. Han ville ta hevn på dem som stod bak forræderiet. Det var hovedsakelig jødene som fikk skylden for Tysklands nederlag. (Dowswell 2002, s 9) Dette var grunnlaget for hvorfor Hitler senere er kjent som en av verdens verste diktatorer.

I begynnelsen hadde Hitler lite makt til å gjøre noe som helst. Han var korporal og arbeidet som militærpolitisk agent som spionerte på ekstreme politiske grupper i Munchen. Hans første oppdrag ble å spionere på en gruppe som het Det tyske arbeiderparti.(senere det nasjonalistiske tyske arbeiderparti – nazipartiet) Der ble han senere forfremmet til partileder på grunn av sitt fremragende talent til å organisere andre og evnen til å tale. (Dowswell 2002, ss 11f) Det er først og fremst gjennom sine personlige egenskaper, Hitler klarte å få så stor makt i Tyskland, og senere resten av verden.

National Socialism: Nazi parade i Munich [Bilde]. Encyclopedia Britannica. Lokalisert 13 Februar 2012, fra http://school.eb.co.uk/eb/art-121579

Etter hvert opparbeidet Hitler sin maktstilling i landet. Nazipartiet fikk flere og flere tilhengere, og dermed mer makt. Han forhandlet seg inn i regjeringen og ble rikskansler. Kort tid etter ble fullmaktsloven vedtatt. Den gikk ut på å gi Hitler diktatorisk makt for fire år. Og da tysklands president Hindenburg døde i 1934, fikk Hitler en lederposisjon kalt Fuhrer (fører). Hitler var blitt Tysklands eneveldige hersker. 

Dette er en video som viser oss reisen til Hitlers makt, og da kampanjen av terror begynte.

Anti-Semitism: Hitler`s reise til makten.  [Video]. Encyclopedia Britannica. Lokalisert 14 Februar 2012, fra http://school.eb.co.uk/eb/art-18881 

Fortsettelse følger....


Kilder:

Dowswell, P (2002) Hitler. Stavanger. Estess forlag

Gjøsund, P(2011) Psykologi 2. Oslo.Cappelen Damm

Lederstiler – teorier om ledelse

Nå skal vi presentere de ulike lederstilene, og starter med ledelsesteoriene. Det finnes mange teorier om ledelse, men vi har valgt å se nærmere på Lewins ledelsesteori og Hersey og Blanchards teori om situasjonsbestemt ledelse. 

Lewins lederteorier

Lewin, Kurt [Bilde]. Encyclopedia Britannica. Lokalisert 14 Februar 2012, fra http://school.eb.co.uk/eb/art-112004

Den autoritære stilen:
Lederen er streng og delvis undertrykkende. Han tar alt ansvaret og avgjør alle bestemmelser selv. Lederen beholder en viss avstand fra gruppa og er oppgaveorientert. Deltakerne i gruppen, er alle underordnet lederen. En slik leder kaller vi ofte for en diktatorisk leder.

Den demokratiske stilen (demokrati = folkestyre)
Lederen er snill og hjelpsom, og skal støtte og inspirere de andre i gruppen. Beslutningene skal foregå i felleskap, der lederen tar hensyn til meningene og tankene til deltakerne. Lederen er inspirerende og medarbeiderorientert.

<p><a href="http://www.freedigitalphotos.net/images/view_photog.php?photogid=2125">Image: photostock / FreeDigitalPhotos.net</a></p>

La-skure-stilen:
Her er lederen 100 % passiv og uinteressert i gruppa. Lederen svarer bare på direkte spørsmål og viser ikke noe initiativ.  Han overlater gruppen til seg selv og er uinteressert i arbeidet.

(Gjøsund 2011, ss 163f)

Hersey og Blanchards teori - Situasjonsbestemt ledelsesteori

Ledelsesteorien tar hensyn til situasjonen ledelsen foregår i, og hva slags holdninger deltakerne har til hverandre i gruppene. Teorien legger vekt på sammenhengen mellom medarbeiderorientering og oppgaveorientering og skiller mellom instruerende, selgende, deltakende og delegerende lederstil. Situasjonen og medarbeidernes kompetanse er avgjørende for hvilken lederstil som egner seg best.(Gjøsund 2011, s.171) 

<p><a href="http://www.freedigitalphotos.net/images/view_photog.php?photogid=1499">Image: Ambro / FreeDigitalPhotos.net</a></p>

Delegerende lederstil – svakt oppgaveorientert og svakt medarbeiderorientert

Deltakende lederstil - svakt oppgaveorientert og sterkt medarbeiderorientert

Selgende lederstil – sterkt oppgaveorientert og sterkt medarbeiderorientert

Instruerende lederstil – sterkt oppgaveorientert og svakt medarbeiderorientert

(Gjøsund 2011, ss 166f)

Kilder: Gjøsund, P(2011) Psykologi 2. Oslo.Cappelen Damm

            

Hvem blir ledere?

For å finne ut hvem som blir ledere, er det kanskje lurt å stille seg spørsmålene: Hvem? Hva? Hvor?

Hva som er god og dårlig ledelse kommer ann på hva som skal ledes. Leter vi etter en leder som skal ta ansvaret for et internasjonalt firma, eller en som skal ta ledelsen i et idrettslag eller i en klasse?


En leder krever en rekke egenskaper. Personlige egenskaper som utadvendt, samarbeidsvillig, handlekraft, interesse av menneskene rundt seg og verbal dyktighet. Daglig leder og seniorrådgiver, Ingrid Hole, uttaler følgende: ”Kvaliteter og talent en leder må ha ligger i spennet mellom samarbeid og kommunikasjon, og i evnen til å nullstille maktmennesker. Summen av dette kalles å ha gode lederegenskaper”.(Hole 2000, avs 1)  

Likevel er de fleste av disse egenskapene lært. Det som skiller den ene lederen fra den andre, er i de fleste tilfeller hvordan de har utviklet disse egenskapene opp gjennom oppveksten.

Det finnes to former for ledere: Uformelle – og Formelle ledere

Uformell leder:

Person som er leder ut ifra sine egenskaper og som deltakerne i grupper respekterer. Maktgrunnlaget ligger innenfor gruppen. Trenger ingen formell godkjenning fra noen utenfor gruppen for å være leder

F.eks: personer som tar naturlig føringen i leken, klassen, idrettslag. 

http://www.freedigitalphotos.net/images/agree-terms.php?phid=41037&photogname=photostock&photogid=2125&refurl=http://www.freedigitalphotos.net/images/Business_People_g201-Business_Women_Explaining_p40967.html

Formell leder:

Satt opp av utenforstående til å lede gruppen, satt opp en arbeidsinstruks som sier hva denne lederen skal gjøre. Maktgrunnlaget ligger utenfor gruppen.

F.eks: læreren leder en gruppe barn, men barna har ikke valgt ham/henne. Samme gjelder rektor på skole eller styreren i barnehage

<p><a href="http://www.freedigitalphotos.net/images/view_photog.php?photogid=1725">Image: Paul Gooddy / FreeDigitalPhotos.net</a></p>

Kilder:

Gjøsund, P(2011) Psykologi 2. Oslo.Cappelen Damm

Hole, I (2000) Hva kvalifiserer til ledelse. Oslo. Optimal kompetanse. Lokalisert 08.02.12 på internett:  http://www.optimalkompetanse.com/artikler.html

Hva er ledelse?

Lektor Gjøsund og lektor Huseby gir definisjonen ledelse slik ”Ledelse er en prosess mellom en leder og andre individer som påvirker hverandre i en eller annen sosial sammenheng for og nå et felles mål”. (Gjøsund 2011, s.158) Ut i fra definisjonen til Gjøsund og Huseby ser vi at ledelse handler om to ting: påvirkning og det å nå et mål. 

Vanligvis handler ledelse om fire funksjoner:

Planlegging:
Ha en oversikt over arbeidet som skal gjøres, formulere mål og lage gode arbeidsmåter for å nå målene.

Organisering:
Organisering dreier seg om å strukturere arbeidet, fordele oppgaver og legge til rette samarbeidsoppgaver som for eksempel møter.

Veiledning:
Veiledning handler om å kunne veilede og instruere gruppen. Videre er det viktig å motivere gruppen til måloppnåelsen

Vurdering:
Vurdering dreier seg å sørge for at målene blir nådd og det blir gjort på en riktig måte med gode arbeidsmetoder.

Ledelse er å ha et hovedansvar for å løse oppgaver og nå mål gjennom samarbeid med andre i forskjellige sosiale sammenhenger. (Gjøsund 2011, s.160)

<p><a href="http://www.freedigitalphotos.net/images/view_photog.php?photogid=3062">Image: David Castillo Dominici / FreeDigitalPhotos.net</a></p>

Kilder: Gjøsund, P(2011) Psykologi 2.Oslo.Cappelen Damm

Problemstilling

Velkommen til vår nye blogg! Vi er tre elever fra 3Vgs, som  har laget en blogg i forbindelse med et fordypningsprosjekt i psykologi. Vi ser frem til å jobbe med prosjektet og håper du som leser vil få glede og nytte av bloggen vår! <3

Vi har valgt å ta utgangspunkt i sosialpsykologien, og skal fordype oss i emnet ledelse. I den forbindelse har vi valgt følgende problemstilling: 

"Er det nødvendig å bruke makt for å bli en god leder?"

For å kunne besvare denne problemstillingen skal vi i de neste ukene se litt nærmere på de ulike lederstilene, forholdet mellom ledere og andre, autoritet og lydighet, og gjøre oss kjent med noen av de største lederne som har vært. Vi har valgt å ta for oss verdenskjente Adolf Hitler. Det vil også komme et intervju og masse annet spennende stoff for deg som interesserer deg for psykologi. J

http://www.freedigitalphotos.net/images/view_photog.php?photogid=1962